Multiple intelligenser

I 1983 kom Howard Gardner opp med den teori om at det er 8 forskjellige typer intelligenser. I Imsen si bok er to av de blitt satt sammen slik at det er 7 forskjellige i stedet for 8.
Slik eg forstår Gardner så har alle mennesker syv (eller 8) slike medfødte intelligenser i forskjellige nivåer og kombinasjoner.
I følge Gardner bruker alle mennesker en av disse intelligensene for å tilegne seg kunnskap.
Siden alle mennesker har en egen blanding av slike intelligenser, er det noe å man bør ha i tankene når det gjelder tilpasset opplæring. Noen sin intelligens kan være på et kroppslig nivå mens andre har for eksempel en sosial intelligens, mens andre igjen liker å jobbe alene. Siden alle er intelligente på forskjellige måter, bør man vel variere mer på metoder som brukes i undervisningssammenheng.

Eg har prøvd å forklare med egne ord hva som katagoriserer de forskjellige intelligensene og hvordan man lærer best utifra hvilken intelligens(er) man befinner seg innenfor.

Verbal-lingvistisk intelligens: Flink med ord, både muntlige og skriftlige. Lærer best ved å lese, ta notater, lytte til forelesning og via diskusjon og debatt.

Logisk-matematisk intelligens: Bruker logikk, fornuft og er god med tall. Lærer godt ved å få utforske og prøve ut forskjellige løsninger.

Musikalsk intelligens: Flink med rytme, musikk og har gehør. Lærer best gjennom muntlig forelesning og bruker sang og rytme for å huske informasjon. Jobber best med musikk i bakgrunnen.

Spatial intelligens: flink til å visualisere og mentalt se for seg objekter. Også flink til å bruke hendene. Lærer best gjennom konkretisering.

Kroppslig eller kinestetisk intelligens: Omhandler bevegelse og rett og slett gjøre noe. Flink med aktiviteter som sport og dans. Lærer best ved å være i bevegelse.

Interpersonlig intelligens: Er den sosiale typen. Lærer best i samarbeid med andre.

Intrapersonlig intelligens: har god selvinnsikt, kan være innadvendt. Lærer best ved å få konsentrere seg og jobbe alene.




Eg fant en artig liten sak på nettet! En test som lar deg se hvilken intelligens du befinner deg innenfor! Under er mitt resultat!

Your result for Howard Gardner's Eight Types of Intelligence Test...

Spatial

14% Logical, 73% Spatial, 27% Linguistic, 31% Intrapersonal, 42% Interpersonal, 23% Musical, 10% Bodily-Kinesthetic and 43% Naturalistic!

"This area has to do with vision and spatial judgment. People with strong visual-spatial intelligence are typically very good at visualizing and mentally manipulating objects. They have a strong visual memory and are often artistically inclined. Those with visual-spatial intelligence also generally have a very good sense of direction and may also have very good hand-eye coordination, although this is normally seen as a characteristic of the bodily-kinesthetic intelligence.

Careers which suit those with this intelligence include artists, engineers, and architects." (Wikipedia)

Take Howard Gardner's Eight Types of Intelligence Test at HelloQuizzy

Stillasbygging

Eg lette opp ordet ”stillas” leksikonet og beskrivelsen var at et stillas er en midlertidig arbeidsplattform. For å styrke stabiliteten, gjøres det en forankring i objektet som stillaset er montert inntil.

Eg synes dette passet til bildet av voksne som støttende stillas. Men eg trur det er viktig at barna føler seg trygg før en voksen kommer og ”fester” seg til en.

Stillas kan bli sett på som en konstruksjon som er der for å hjelpe, men ikke ta styring over objektet en er det for.

Ved å være et stillas for elevene kan man være med å hjelpe de til å mestre ting som de ikke hadde greid på egen hånd. Dette krever jo at vi kjenner elevene så pass godt at vi vet hva de trenger hjelp til å mestre. Det vil si når elevene skal lære nye ferdigheter og få nye kunnskaper, så må det bli bygd et stillas for den enkelte eleven ut i fra hvor my hjelp eleven trenger. Men et stillas har en midlertidig funksjon og det gjelder også i lærer og elev situasjonen. Når eleven har lært og ikke lenger har behov for støtte, må læreren trekke seg tilbake. Altså når eleven selv mestrer oppgaven så tar vi ned stillaset.

Begrepet ”scaffolding” eller støttende undervisning stammer i fra Jerome Bruner.

Konstruktivismen

”Konstruktivismen mener at kunnskap ikke er noe som fins i seg selv, men derimot som et menneskelig produkt i vårt strev etter å forstå og forklare verden rundt oss. Kunnskap er menneskeskapt, konstruert i de forståelsesormer vi har til å hjelpe oss med.” (Imsen)

Ting som eg har tatt for gitt, setter Piaget struktur på slik at eg blir observant på en prblemstilling som eg før ikke har tenkt over. Det er interessant hvordan læring blir sett på som forandring av skjema. Eg føler generelt at eg ikke lærer så mye, men slik eg forstår læring ut i fra konstruktivismen, så er ny læring en forandring eller en utvidelse av gammel læring.

Et eksempel med hvordan eg oppfatter kulepennen. Når eg var mindre så var min forståelse av kulepenner at når eg presser tuppen ned på en flate så kom det en strek som eg styrte med hånden min. En dag kom det ingen strek ut. Hmm… eg ser på pennen og finner i den andre enden eg knapp som eg kan trykke ned, og når eg da trykker så kommer tuppen ut slik at eg igjen kan lage streker. Mitt skjema ble utvidet ved at det oppstod et problem som eg løste ved å undersøke gjenstanden. Når eg ble eldre, så ble det helt naturlig å trykke på knappen for å få ut tuppe, men en dag skrev plutselig ikke pennen selv om tuppen var ute. Pennen var rett og slett tom for blekk. Det skjedde en forandring i mitt skjema. Pennen var ikke lenger brukelig til den funksjonen den hadde.

Å vite hvordan en selv konstruer sin kunnskap er et nyttig hjelpemiddel i å kunne hjelpe andre med sin læring. Eg kan dra paralleller fra mitt eget liv til Piagets teori om at kunnskap konstrueres i hver enkelt av oss. Men samtidig så greier eg ikke å helt være enig. Hva hvis min bror hadde gått forbi når eg satt med pennen min og helt enkelt trykt på knappen før eg fikk prøvd meg frem. Ville ikke det blitt overføring av kunnskap? Min bror hadde jo allerede gått gjennom en prosess med å lære hvordan pennen virket og kunne med letthet vise det til meg! Men det var jo eg som ville forstå hvordan pennen virket og det var vel derfor min bror kunne hjulpet meg for å føre meg ett skritt nærmere en helhetsforståelse av pennen!? Blir det da overføring eller egen konstruert?

Vanskelig å skrive blogg om noe man enda ikke helt forstår.

maskin vs hjernen

En ting som eg bet meg veldig merke i gjennom sist onsdag time som omhandlet kognitivisme, var hjernen sammenlignet med en maskin datamaskin.

Å sammenligne hjernen med en datamaskin synes eg er veldig rart. Men eg skjønner at det kan være lettere å forstå hjernen ved å bruke begreper i fra data-verden, men eg vil aldri la det gå å langt som å kalle hjernen for en maskin. Et eksempel er å kalle vår kortidhukommelse for RAM kan gjøre det lettere å forstå hvordan kortidshukommelsen fungerer, men for meg som ikke engang vet hva RAM er, så er dette en unødig sammenligning.

Eg har mange ganger hørt at hjernen blir kalt en avansert maskin, men det synes eg ikke passer. Hjernen er avansert ja, men ikke en maskin. En vesenlig faktor i et menneske liv er at vi kan føle, noe maskiner ikke kan.

En maskin er bygd opp rund et sekvensielt system med ettall og nuller, mens hjernen består av et så komplisert neurologisk system som vi enda ikke forstår. Dette viser til en helt annen struktur.

En datamaskin kan gjøre raske kalkulasjoner, men den gjør jo bare det den får beskjed om. Det er faktisk menneskehjernen som har laget maskinen. En maskin gjør det den får beskjed om, og det er hjernen som bestemmer hva maskinen skal få beskjed om.

Et eksempel er at datamaskiner er flinke å spille sjakk. Å spille sjakk mot en maskin kan føre til tanken om at maskiner kan tenke. Men sjakk består av et begrenset ett av regler, noe den virkelige verden ikke gjør. Vår verden består vel så av noen regler, men i så fall noen veldig åpne regler. Datamaskinen kan virke uslåelig med definerte regler, men med åpne regler trur eg ikke den vil vite hva den skal gjøre. Sjakk ble jo en gang oppfunnet av mennesker, og det å skape er ikke noe maskiner er flinke til.

En datamaskin følger regler og den vet ikke hvordan den skal bryte dem, i motsetning til mennesker som kan kunsten å bryte regler. Hjernen vår kan mestre avanserte situasjoner som kan være utydelig, mens datamaskiner må vite nøyaktig hva den har å forholde seg til.

Det er kanskje lettere for meg å se negative ting med en sammenligning av vår hjerne og en maskin siden eg ikke er særlig flink med maskiner. Man kan bruke begreper hentet i fra data-verden for å lettere forstå hjernen og man kan sammenligne enkelte ting, som for eksempel at både hjernen og datamaskin lagrer informasjon. Men eg synes at maskiner og hjernen er grunnleggende forskjellige. Vi reflekterer og tolker når vi ser på verden og fortsetter med en utvikling.

Fant forresten noe som eg syntes passet inn med temaet!

Slik husker vi - intervju med May-Britt Moser

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/284084

Mini-me

At barn imiterer sine helter, ofte foreldre, er noe eg ser på med sikkerhet. Eg passer en del mine tantebarn og eg kan ofte i gjenkjenne ord eller oppførsel som stammer i fra foreldrene. Et nylig eksempel er at minstenevøen min hele tiden vil gå i dress. Om han så skal i barnehagen eller bare leke hjemme, så vil han ha på seg finstasen. Ingen kunne skjønne hvorfor. Svaret var vel egentlig ikke så vanskelig å finne. Faren til minstemann er en hardbarka økonom som kjører gjennomført stil med skjorte hver dag. Dette var noe som nevøen min la merke til og ville med den største selvfølge ligne på sin største helt.

Når vi rundt han dro parallellen så var det med smil og skrål. ”Haha, han vil jo bare ligne på faren. Han er no bare så skjønn.”

Hele hendelsen var hyggelig og morsom. Etter min erfaring så er dette noe som ikke gjelder positivt i skolen. Alt som har med imitasjon, så lenge det ikke er skuespill, blir sett på som negativt. Imitasjon blir sett på som fusk, juks og fanteri. Du tar ikke ansvar for egen læring ved å se på andre, du stjeler i fra andres læring. Så lenge det ikke er gruppearbeid, så jobber man alene. Eg husker en hendelse fra barneskolen der vi skulle sitte individuelt å tegne. Nabojenta hadde tegnet et flott hus som eg så villig kopierte litt. Huset kan man si lignet, men ikke omgivelsene rundt det. Men læreren kom ned til meg å sa at man må ikke kopiere av andre, men skape selv. Den gang så bare begynte eg på en ny tegning, men i dag ser eg litt annerledes på saken. Huset til nabojenta var med å inspirerte meg, var med å videreutvikla min kreativitet. Samtidig var jenta litt stolt over at eg syntes at tegningen hennes var fin nok til å herme etter. Gjennom å se på henne fikk eg lært en god måte å tegne hus på. I alle fall ble huset mitt mer gjenkjennelig med litt hjelp.

Etterligning ble sett på som en negativ ting i de fleste sammenhenger.

Når eg las gjennom Imsen sin lærebok kom eg over noen setninger som overrasket meg. Hun nevner eksempelet med gutten som begynner å fargelegge bøkene sine siden han så forskjell i resultatene til guttene og jentene. Imsen skriver ”Trolig skjer det mye slik kopieringslæring elever imellom – det er en viktigere læringsform enn vi kanskje er klar over. I dette tilfellet var det til stede en viktig betingelse for slik læring, nemlig at eleven ventet seg belønning i form av bedre karakter ved å imitere jentene.”

At ved å imitere andre kan vi videreutvikle oss selv synes eg er et viktig poeng. Eg tror ikke all imitering er positivt, for eksempel ren avskrift på oppgaver og lignende, men til en hvis grad kan det være til hjelp. Så lenge det ikke blir kronisk at den samme alltid etteraper en annen, så tror eg at vi kan hjelpe hverandre til å frembringe gode kvaliteter og lettere oppnå ønsket resultat.

Det kan selvfølgelig også slå ut negativt at noen hermer, det er vel derfor mine gamle lærere slo så hardt ned på det. Derfor trenger vi som morgendagens lærere å være bevisst på at våre ord og handlinger blir observert av barna og eventuelt imitert.

Selvinnsikt

Elevene har individuelle måter å lære på. Betyr det at det også er individuelle måter å lære frå seg på? Når vi vektlegger det å framheva det særegne ved kvar elev, så må vel vi som lærere holde på det som gjør hver av oss spesielle. Som lærer har vi et overordna mål om at alle elevene i klassen skal få lagt fram undervisning på forkjellige måter på grunn av at vi har forskjellige læringsstiler.

Å ha en forståelse av kven man er og erkjenne at man er forskjellig fra andre, kan være med å øka innsikten i elevenes hverdag. Alle har vi forskjellige måter å lære på og vi som lærer bør være bevisst på elevenes personlige mangfold.
Eg meiner at vi bør ha en god selvinnsikt før vi begynner å gå rundt og prøver å sjå hvordan andre er. Dess mer innsikt man har i sitt eget liv, dess bedre trur eg man er skikka til å forstå elevenes forskjeller. Man trenger å være bevisst på sin egen personlighet. Ved å kjenne seg selv kan man lettere gi av seg selv til elevene.

Hvis man har litt selvinnsikt, så veit man at man selv har forandra seg mye opp gjennom årene. Vi møter heile veien valg og utfordringer som er med å former og utvikler oss, og som videre er med å forandre oss. Ved å lage stereotyper av elever og andre mennesker rundt oss, kan man hindre dei i å brukt andre egenskaper som man har. Kven har vel ikkje kjent følelsen av å bli satt i bås?

Undervisningsplanlegging

No er det ikkje så lenge til vi atter ein gong skal ut i praksis og denne gongen skal vi også bli kasta ut i undervisningens verden. Eg har enda til gode å prøve å stå som ein lærar framfor ein klasse. Det er ein situasjon som eg ikkje har vært i før. Det som er viktig for meg når eg då ein dag skal stå fremfor elevane, er at dei skal få eit positivt utbytte av det som blir sagt og gjort. Det er mange forskjellige forutsetninger som ligg til grunn for barns læring og det er mange hensyn som må takast. Blant anna kjønn, kulturell bakgrunn, erfaringer og lignende Eg håper å få lære meg å ligga opp undervisningen med vekt på fleire forskjellige arbeidsmåter slik at elevane får fremlagt fagstoffet på ein måte som dei kan forstå. Dette er noe som trenger mykje planlegging og omtanke.

Denne uka har vi fått ein gjennomgang i eit godt hjelpemiddel som eg trur eg kjem til å bruka mykje når eg planegger økter og timer. ”Diamanten” med sine 6 likestilte faktorer som påvirker kvarandre. Det var ganske beroligende å få utdelt eit konkret materiale som man kan jobbe ut i frå. ”Diamanten” er en didaktisk relasjonsmodell som eg trur blir et bra redskap for planlegging av undervisning, og til å reflektere over den gjennomførte økta i etterkant. Ei undervisningsøkt som er godt planlagt vil nok redusera usikkerheta mi før ein undervisningstime, men som det har vist seg så går ikkje ting alltid som planlagt, derfor er det vel også viktig å ha med seg ein god dose fleksibilitet inn i klasserommet.

Eg rekner med at praksisen kjem nok til å bli annerledes enn det å jobbe med teorier.