Multiple intelligenser

I 1983 kom Howard Gardner opp med den teori om at det er 8 forskjellige typer intelligenser. I Imsen si bok er to av de blitt satt sammen slik at det er 7 forskjellige i stedet for 8.
Slik eg forstår Gardner så har alle mennesker syv (eller 8) slike medfødte intelligenser i forskjellige nivåer og kombinasjoner.
I følge Gardner bruker alle mennesker en av disse intelligensene for å tilegne seg kunnskap.
Siden alle mennesker har en egen blanding av slike intelligenser, er det noe å man bør ha i tankene når det gjelder tilpasset opplæring. Noen sin intelligens kan være på et kroppslig nivå mens andre har for eksempel en sosial intelligens, mens andre igjen liker å jobbe alene. Siden alle er intelligente på forskjellige måter, bør man vel variere mer på metoder som brukes i undervisningssammenheng.

Eg har prøvd å forklare med egne ord hva som katagoriserer de forskjellige intelligensene og hvordan man lærer best utifra hvilken intelligens(er) man befinner seg innenfor.

Verbal-lingvistisk intelligens: Flink med ord, både muntlige og skriftlige. Lærer best ved å lese, ta notater, lytte til forelesning og via diskusjon og debatt.

Logisk-matematisk intelligens: Bruker logikk, fornuft og er god med tall. Lærer godt ved å få utforske og prøve ut forskjellige løsninger.

Musikalsk intelligens: Flink med rytme, musikk og har gehør. Lærer best gjennom muntlig forelesning og bruker sang og rytme for å huske informasjon. Jobber best med musikk i bakgrunnen.

Spatial intelligens: flink til å visualisere og mentalt se for seg objekter. Også flink til å bruke hendene. Lærer best gjennom konkretisering.

Kroppslig eller kinestetisk intelligens: Omhandler bevegelse og rett og slett gjøre noe. Flink med aktiviteter som sport og dans. Lærer best ved å være i bevegelse.

Interpersonlig intelligens: Er den sosiale typen. Lærer best i samarbeid med andre.

Intrapersonlig intelligens: har god selvinnsikt, kan være innadvendt. Lærer best ved å få konsentrere seg og jobbe alene.




Eg fant en artig liten sak på nettet! En test som lar deg se hvilken intelligens du befinner deg innenfor! Under er mitt resultat!

Your result for Howard Gardner's Eight Types of Intelligence Test...

Spatial

14% Logical, 73% Spatial, 27% Linguistic, 31% Intrapersonal, 42% Interpersonal, 23% Musical, 10% Bodily-Kinesthetic and 43% Naturalistic!

"This area has to do with vision and spatial judgment. People with strong visual-spatial intelligence are typically very good at visualizing and mentally manipulating objects. They have a strong visual memory and are often artistically inclined. Those with visual-spatial intelligence also generally have a very good sense of direction and may also have very good hand-eye coordination, although this is normally seen as a characteristic of the bodily-kinesthetic intelligence.

Careers which suit those with this intelligence include artists, engineers, and architects." (Wikipedia)

Take Howard Gardner's Eight Types of Intelligence Test at HelloQuizzy

Stillasbygging

Eg lette opp ordet ”stillas” leksikonet og beskrivelsen var at et stillas er en midlertidig arbeidsplattform. For å styrke stabiliteten, gjøres det en forankring i objektet som stillaset er montert inntil.

Eg synes dette passet til bildet av voksne som støttende stillas. Men eg trur det er viktig at barna føler seg trygg før en voksen kommer og ”fester” seg til en.

Stillas kan bli sett på som en konstruksjon som er der for å hjelpe, men ikke ta styring over objektet en er det for.

Ved å være et stillas for elevene kan man være med å hjelpe de til å mestre ting som de ikke hadde greid på egen hånd. Dette krever jo at vi kjenner elevene så pass godt at vi vet hva de trenger hjelp til å mestre. Det vil si når elevene skal lære nye ferdigheter og få nye kunnskaper, så må det bli bygd et stillas for den enkelte eleven ut i fra hvor my hjelp eleven trenger. Men et stillas har en midlertidig funksjon og det gjelder også i lærer og elev situasjonen. Når eleven har lært og ikke lenger har behov for støtte, må læreren trekke seg tilbake. Altså når eleven selv mestrer oppgaven så tar vi ned stillaset.

Begrepet ”scaffolding” eller støttende undervisning stammer i fra Jerome Bruner.

Konstruktivismen

”Konstruktivismen mener at kunnskap ikke er noe som fins i seg selv, men derimot som et menneskelig produkt i vårt strev etter å forstå og forklare verden rundt oss. Kunnskap er menneskeskapt, konstruert i de forståelsesormer vi har til å hjelpe oss med.” (Imsen)

Ting som eg har tatt for gitt, setter Piaget struktur på slik at eg blir observant på en prblemstilling som eg før ikke har tenkt over. Det er interessant hvordan læring blir sett på som forandring av skjema. Eg føler generelt at eg ikke lærer så mye, men slik eg forstår læring ut i fra konstruktivismen, så er ny læring en forandring eller en utvidelse av gammel læring.

Et eksempel med hvordan eg oppfatter kulepennen. Når eg var mindre så var min forståelse av kulepenner at når eg presser tuppen ned på en flate så kom det en strek som eg styrte med hånden min. En dag kom det ingen strek ut. Hmm… eg ser på pennen og finner i den andre enden eg knapp som eg kan trykke ned, og når eg da trykker så kommer tuppen ut slik at eg igjen kan lage streker. Mitt skjema ble utvidet ved at det oppstod et problem som eg løste ved å undersøke gjenstanden. Når eg ble eldre, så ble det helt naturlig å trykke på knappen for å få ut tuppe, men en dag skrev plutselig ikke pennen selv om tuppen var ute. Pennen var rett og slett tom for blekk. Det skjedde en forandring i mitt skjema. Pennen var ikke lenger brukelig til den funksjonen den hadde.

Å vite hvordan en selv konstruer sin kunnskap er et nyttig hjelpemiddel i å kunne hjelpe andre med sin læring. Eg kan dra paralleller fra mitt eget liv til Piagets teori om at kunnskap konstrueres i hver enkelt av oss. Men samtidig så greier eg ikke å helt være enig. Hva hvis min bror hadde gått forbi når eg satt med pennen min og helt enkelt trykt på knappen før eg fikk prøvd meg frem. Ville ikke det blitt overføring av kunnskap? Min bror hadde jo allerede gått gjennom en prosess med å lære hvordan pennen virket og kunne med letthet vise det til meg! Men det var jo eg som ville forstå hvordan pennen virket og det var vel derfor min bror kunne hjulpet meg for å føre meg ett skritt nærmere en helhetsforståelse av pennen!? Blir det da overføring eller egen konstruert?

Vanskelig å skrive blogg om noe man enda ikke helt forstår.

maskin vs hjernen

En ting som eg bet meg veldig merke i gjennom sist onsdag time som omhandlet kognitivisme, var hjernen sammenlignet med en maskin datamaskin.

Å sammenligne hjernen med en datamaskin synes eg er veldig rart. Men eg skjønner at det kan være lettere å forstå hjernen ved å bruke begreper i fra data-verden, men eg vil aldri la det gå å langt som å kalle hjernen for en maskin. Et eksempel er å kalle vår kortidhukommelse for RAM kan gjøre det lettere å forstå hvordan kortidshukommelsen fungerer, men for meg som ikke engang vet hva RAM er, så er dette en unødig sammenligning.

Eg har mange ganger hørt at hjernen blir kalt en avansert maskin, men det synes eg ikke passer. Hjernen er avansert ja, men ikke en maskin. En vesenlig faktor i et menneske liv er at vi kan føle, noe maskiner ikke kan.

En maskin er bygd opp rund et sekvensielt system med ettall og nuller, mens hjernen består av et så komplisert neurologisk system som vi enda ikke forstår. Dette viser til en helt annen struktur.

En datamaskin kan gjøre raske kalkulasjoner, men den gjør jo bare det den får beskjed om. Det er faktisk menneskehjernen som har laget maskinen. En maskin gjør det den får beskjed om, og det er hjernen som bestemmer hva maskinen skal få beskjed om.

Et eksempel er at datamaskiner er flinke å spille sjakk. Å spille sjakk mot en maskin kan føre til tanken om at maskiner kan tenke. Men sjakk består av et begrenset ett av regler, noe den virkelige verden ikke gjør. Vår verden består vel så av noen regler, men i så fall noen veldig åpne regler. Datamaskinen kan virke uslåelig med definerte regler, men med åpne regler trur eg ikke den vil vite hva den skal gjøre. Sjakk ble jo en gang oppfunnet av mennesker, og det å skape er ikke noe maskiner er flinke til.

En datamaskin følger regler og den vet ikke hvordan den skal bryte dem, i motsetning til mennesker som kan kunsten å bryte regler. Hjernen vår kan mestre avanserte situasjoner som kan være utydelig, mens datamaskiner må vite nøyaktig hva den har å forholde seg til.

Det er kanskje lettere for meg å se negative ting med en sammenligning av vår hjerne og en maskin siden eg ikke er særlig flink med maskiner. Man kan bruke begreper hentet i fra data-verden for å lettere forstå hjernen og man kan sammenligne enkelte ting, som for eksempel at både hjernen og datamaskin lagrer informasjon. Men eg synes at maskiner og hjernen er grunnleggende forskjellige. Vi reflekterer og tolker når vi ser på verden og fortsetter med en utvikling.

Fant forresten noe som eg syntes passet inn med temaet!

Slik husker vi - intervju med May-Britt Moser

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/284084