En ting som eg bet meg veldig merke i gjennom sist onsdag time som omhandlet kognitivisme, var hjernen sammenlignet med en maskin datamaskin.
Å sammenligne hjernen med en datamaskin synes eg er veldig rart. Men eg skjønner at det kan være lettere å forstå hjernen ved å bruke begreper i fra data-verden, men eg vil aldri la det gå å langt som å kalle hjernen for en maskin. Et eksempel er å kalle vår kortidhukommelse for RAM kan gjøre det lettere å forstå hvordan kortidshukommelsen fungerer, men for meg som ikke engang vet hva RAM er, så er dette en unødig sammenligning.
Eg har mange ganger hørt at hjernen blir kalt en avansert maskin, men det synes eg ikke passer. Hjernen er avansert ja, men ikke en maskin. En vesenlig faktor i et menneske liv er at vi kan føle, noe maskiner ikke kan.
En maskin er bygd opp rund et sekvensielt system med ettall og nuller, mens hjernen består av et så komplisert neurologisk system som vi enda ikke forstår. Dette viser til en helt annen struktur.
En datamaskin kan gjøre raske kalkulasjoner, men den gjør jo bare det den får beskjed om. Det er faktisk menneskehjernen som har laget maskinen. En maskin gjør det den får beskjed om, og det er hjernen som bestemmer hva maskinen skal få beskjed om.
Et eksempel er at datamaskiner er flinke å spille sjakk. Å spille sjakk mot en maskin kan føre til tanken om at maskiner kan tenke. Men sjakk består av et begrenset ett av regler, noe den virkelige verden ikke gjør. Vår verden består vel så av noen regler, men i så fall noen veldig åpne regler. Datamaskinen kan virke uslåelig med definerte regler, men med åpne regler trur eg ikke den vil vite hva den skal gjøre. Sjakk ble jo en gang oppfunnet av mennesker, og det å skape er ikke noe maskiner er flinke til.
En datamaskin følger regler og den vet ikke hvordan den skal bryte dem, i motsetning til mennesker som kan kunsten å bryte regler. Hjernen vår kan mestre avanserte situasjoner som kan være utydelig, mens datamaskiner må vite nøyaktig hva den har å forholde seg til.
Det er kanskje lettere for meg å se negative ting med en sammenligning av vår hjerne og en maskin siden eg ikke er særlig flink med maskiner. Man kan bruke begreper hentet i fra data-verden for å lettere forstå hjernen og man kan sammenligne enkelte ting, som for eksempel at både hjernen og datamaskin lagrer informasjon. Men eg synes at maskiner og hjernen er grunnleggende forskjellige. Vi reflekterer og tolker når vi ser på verden og fortsetter med en utvikling.
7 kommentarer:
Ditt innlegg er godt formulert, og fokuserer her på forholdet mellom begrepene hjerne-maskin.
Du lister opp forskjellige egenskaper som skiller dem.
ikke føle <> føle
begrensede områder/programmert <> fri vilje og ingen begrensninger
skapt av mennesker <> skapt maskinen
Jeg vil ta tak dette med føle/ikke føle. Har du noen tenkte på at våre følelser og uvane til å måtte ta hensyn til alt, hindrer oss i å ta raske og effektive beslutninger? Vi skal alltid dvele med ting, reflektere. Datamaskinen gjøre ikke det. Den gjør som den er programmert til. Kanskje det er derfor vi mennesker liker datamaskiner så godt, nettopp fordi vi ikke trenger tenke så mye.
Hjernen og datamaskinen er kontraster på mange felt, likevel lever de likevel i en symbiose som er essensiell for samfunnet i dag.
Dette var da et sidesprang, men setter et rart perspektiv på kontrastene. Di sier du ikke klarer å se paralleller fra hjernen til en datamaskin. Tenker en litt anatomisk her, kan en klare å se visse likeheter. RAM`en kan vi som nevnt sammenligne med minnet. Videre kan en definere hovedkortet som hypotenusen, mens prosessoren -som er den viktigste komponenten på hovedkortet, kan defineres som hypotalamusen. Signalene fra ryggvirvel og opp til hjerne kan sees som paralleler fra maskin til skjerm.
Så har vi det uforklarlige vi ikke kan skape i en maskin.
- følelser
- samvittighet
- kjærlighet og hat
- tro
Min konklusjon må bli at det er paralleller her, men like mange kontraster. Det er vel for vidt sunt. På den måten holder en fortsatt distanse fra teknoglogien, slik at vi mennesker -ikke blir maskiner selv =)
Uff, tullete skrivefeil i innlegget!
Hadde jeg bare vært en datamaskin!
Probleme mitt ved å sjå paraleller frå hjernen til maskin er vel at eg rett og slett ikkje er så flink i dataens oppbyggelse!Ram og prosessor er ord som seier meg temmelig lite.
Så lenge datamaskinen veit kva den skal gjera så er den ganske så kjekk å ha med å gjera. Å skrive lengre tekster for hånd er mykje meir slitsomt enn å skriva på pc. Datamaskin er eit godt hjelpemiddel!
Slik som eg ser det er det nokon paraleller, men ein del fleire kontraster!
Skrivefeil kan eg leve med;)
Hei Silje!
Tror det var jeg som skulle svare på innlegget ditt. Synes du har skrevet et godt innlegg, og jeg må si jeg skjønner at det kan være vanskelig å se sammenligningen mellom en data og en menneskehjerne dersom man ikke vet noe om en datamaskin. Så er det vel kanskje begrensa hvor mye man vet om menneskehjernen og. Men jeg har skjønt at de som forstår seg på data ser dette som en fin sammenligning. Det er jo bare et bilde, så kanskje er det ikke nødvendig å bry seg om at datamaskinen mangler følelser og tanker som et menneske har. Men kanskje er det enklere å finne sitt eget bilde, selv om jeg ikka kan komme med noen forslag i farten;)Jeg blir litt forvirra av at du blander nynorsk (eg) og bokmål, men uansett: godt formulert! Og takk for linken på slutten!
Hei!
Flott innlegg! Du tar opp eit svært viktig poeng som mange fleire burde fokusert på; at hjernen og datamaskiner eigentleg er totalt forskjellege!
På mange måtar er det vanskeleg å tenkje seg to "ting" som er meir forskjellige enn ein PC og ein hjerne, så kvifor er det då så mange som blir betatt av denne samanlikninga, trur du?
I neste omgang, kva er det fare for at denne "betattheten" kan føre til?
Datamaskiner blir meir og meir enn større del av livene våre! Det merkes blant annet på skolen der de fleste har med sine egne maskiner, mye av undervisningen er styrt av powerpoint som igjen er styrt fra en maskin, viktige meldinger blir sendt over e-mail, vi skal skrive blogg på vår maskin og legger ut på nettet. Maskiners jobb er blitt godt etablert i vårt samfunn og er noe som fortsatt ikkje er ferdig utvikla. Maskiner er i ein kontinuerlig utvikling. Det virker som det ikkje finnes nokon grenser for kva maskiner kan gjera, og derfor blir nok mange fasinert. Som eg ofte har hørt "maskiner og annen avansert teknologi er framtida." Dette vises ofte gjennom film og dramatisering. Eks tegneserien futurama der det vises at vi innen år 3000 vil reise rundt i flyvende biler, alle gater består av rullebånd og mange har ein robot til bestevenn!
Denne betattheten trur eg kan føre til at mange gløymer etablerte verdier som eks sitte frafor pc-en og spille fiksert fotball i stedet for å gå ut og spille selv.
Godt poeng!
Legg inn en kommentar