Et sunt selvbilde som grunnlag for det man gjør

Jeg har valgt å basere dette blogginnlegget på selvbilde / selvtillit og viktigheten ved å bygge oppunder elevens selvbilde i skolen.

Selvbilde er den oppfatningen du har om deg selv. Men våre menneskelige følelser er veldig kompliserte, så det å sitte en definisjon på selvbilde kan være svært vanskelig. Grunnen til dette er man kan ha et godt selvbilde i en sammenheng og et dårlig selvbilde i en annen.

Men slik jeg oppfatter et godt og sunt selvbilde er å kunne stole på og respektere deg selv akkurat som den personen du er. Det er viktig å innse og akseptere at man er flink til noe, samtidig som man ikke er så flink til noe annet.

Læreplanen ligger vekt på at elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurdere konsekvenser av, og tar ansvaret for egne handlinger. Og man skal gjennom skolegangen bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter. Opplæringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv.

Etter min mening er dette noe som bygges på et sunt selvbilde, og hvilket selvbilde man har er av stor betydning. Det er nært knyttet til motivasjon og livskvalitet. Har man høy tillit til seg selv og tror at man kan mestre oppgaver, så legger man mer krefter ned i å faktisk klare oppgavene. Dette fører til en større sjanse for å faktisk klare det man setter seg fore, og man skaper en større positiv holdning til ens egen mestringsevne. Har man derimot lav tillit til seg selv, fungerer det ofte motsatt. Man ligger ikke så mye krefter ned i oppgavene for man tror uansett at man ikke vil klare noe. Dette minsker sjansene for å lykkes for man får bekreftet at man ikke klarer det.

Så hvordan skal vi som lærere være med å bidra til et balansert og sunt selvbilde?

En faktor som jeg tror er veldig viktig er først å fremst å skape et tillitsforhold mellom deg og elevene. Man trenger å kjenne sine elever. Selvbildet blir først og fremst formet av de som står oss nærmest, de signifikante andre. Det er de nærmeste som gleder oss mest, men er også de som smerter oss mest.

Noe som jeg mener har stor innvirkning på hvordan ens selvbilde er/blir formet er bekreftelse og egne erfaringer med mestring. Når lærere skal gi ros, så si hvorfor man roser eleven. I stedet for å bare si ”kjempeflott”, så kommenter det som faktisk er kjempeflott. Og sammen med at man forklarer hva som er feil, bør man også fortelle hva man kan gjøre istedenfor. Gi heller spesifikk ros i stedet for generell ros. Jo bedre man kjenner eleven og har et godt forhold, så kan man gi mer direkte kritikk. Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg tåler lite kritikk fra mennesker jeg opplever ikke liker meg, og tåler mer i fra de jeg vet liker meg.

Det er viktig at eleven får et realistisk selvbilde. Det er ikke ganglig for eleven at lærerne skryter hemningsløst, det kan føre til at eleven får en urealistisk oppfatning av seg selv.

Når man snakker om dårlig selvbilde så tenker man som oftest automatisk på den stille eleven som aldri tør å prøve seg på noe for man tror uansett at man ikke får det til. Men her en dag satt jeg å fulgte med på opptaksprøvene for å være med i idol. Det er virkelig mange som melder seg på som har et alvorlig tilfelle av urealistisk selvoppfatning og som ikke har selvkritiske evner. Idol er ute etter å løfte opp de som virkelig har et talent innenfor sang og musikk, men noen som prøver seg er jo rett og slett tonedøv, og for å være i stand til å melde seg på Idol må man ha en tro på at man har talent. Dette tror jeg er mennesker som har fått mye skryt opp i gjennom tidene, men lite konstruktiv kritikk. De har ikke selvinnsikt i hva de faktisk kan og ikke kan.

For lærere og egentlig alle og enhver, så kan det være vanskelig å gi kritikk for man opplever at man kan såre den andre parten. Men jeg tror det er med på å gi et sunnere selvbilde i etterkant. Man trenger både positiv og negativ tilbakemelding for å gå fremover, vi trenger å vite hva som kan gjørest bedre.

For mye kritikk og mangel på imøtekommenhet eller masse ubegrunnet ros, fører til at man får et ubalansert og urealistisk selvbilde.

Derfor liker jeg også tanken med "to stjerner og et ønske", der det blir skapt en fin balansegang mellom det å gi positiv og konstruktiv tilbakemelding.

På bakgrunn av dette tenker jeg at et det er et balansert og realistisk selvbilde man bør strekke seg etter. Som lærere skal vi være med på å gi elevene tro på sine egne evner og gi elevene mestringserfaringer. Det er viktig for elevenes motivasjon at de har et sunt selvbilde som grunnlag.

Jeg tror ikke at det er en lett oppgave, men jeg er absolutt sikker på at det vil øke elevenes livskvalitet ved å ha et sunt selvbilde og tillit til seg selv.

Konstruksjon og design

Filmen er laga av Høgskolen Stord/ Haugesund

Prosjektarbeid: Konstruksjon og design

Da er vi ferdig med to uker med prosjektarbeid, og jeg sitter igjen med en følelse av å ha lært noe. Vi har gjennom de foregående ukene jobbet med brokonstruksjoner og har fått et innblikk i entreprenørenes verden.

Når vi begynte med en innføring i oppgaven så var entusiasmen stor, selv om jeg ikke helt kunne se relevansen i forhold til utdanningen. Hva har vel brokonstruksjoner med læreryrket å gjøre?

Vår oppgave var å lage en fagverksbro eller en hengebro. Gjennom prosessen ved å lage selve broa skulle vi også lage en bruksanvisning for hvordan broa skal lages. En fagtekst skulle også skrives sammen med et undervisningsopplegg. Og alt dette skulle selvfølgelig bli presentert fremfor faglærere og medstudenter. Noe som begynte med entusiasme ble knekt under vekten av alt som skulle bli gjort på bare 2uker.

Det hele begynte med en innføring i brukonstruksjoner, hvordan de er bygd og alle hensyn som må bli tatt i forhold til vekter, laster og stabilitet. Mot slutten av dagen bygde vi små fagverkbroer som bestod av cocktailpinner og erter, og som gav en bra innføring i hvordan en trekant er mye mer stabil enn en firkant.

Så var det bare å sitte i gang med jobbingen. Vi valgte å bygge en hengebro. Vi kom sammen tidlig neste dag for å begynne på alle kriteriene som ventet på å bli oppfylt. Alle var vi klare til å sette i gang og med dette så hoppet vi over en viktig fase i byggingen, nettopp selve planlegging og tegne fasen. Broa ble til etter hvert som vi bygde i forhold til å lage en skisse å gå etter. Jeg var iherdig forkjemper for at skissen kom til å bli forandret underveis uansett og var derfor ikke nødvendig, men i etterkant så tror jeg vi kunne fått et bedre resultat ved å tegne broen først siden den da ville vært mer gjennomtenkt. Det ble en del prøving og feiling ved å bare begynne rett på, men jeg tror at med eller uten skisse så måtte vi uansett ha prøvd oss frem.

Noe som er viktig med gruppearbeid er oppgavefordeling. At vi alle fire skulle stå rundt modellen å prøve oss frem fant vi raskt ut at det ble sløsing med resurser. I begynnelsen gikk det greit å jobbe med hver sin del av broa, men når broa skulle settes sammen så delte vi gruppa i to. To fortsatte jobben med broa og to begynte på teoridelen av prosjektet.

Denne fordelingen passet meg ypperlig. Jeg trives best når jeg får arbeide med hendene og er ikke så flink med ord, så at noen hadde ansvar for teoridelen mens jeg kunne putle videre med konstruksjonen syntes jeg var en fin fordeling av oppgaver. Men dette er ikke alltid tilfellet når det gjelder gruppearbeid. Det kunne hendt at alle ville jobbe med modellen og ingen med fagteksten. Hva hadde da skjedd med samspillet i gruppen hvis noen hadde følt at de måtte ”ofre” seg ved å skrive fagteksten? Da hadde nok ikke gruppearbeid vært så populært lenger.

Fagteksten, brokonstruksjon og manual ble i alle fall ferdig med et fornøyd resultat etter mye jobbing fra alle fire på gruppa.

Å snakke fremfor medelever og faglærere kan være litt skummelt, men denne fremføringen var annerledes. Ofte så studerer og leser man seg opp på et emne for så å ligge det frem for andre, men i dette prosjektet så ligger man frem et produkt man selv har konstruert. De fleste som hadde fremføring var engasjerte når de viste frem modellene og snakke rundt hvordan modellene var blitt laget i motsetning til når fagstoffet ble presentert. Dette viser til at vi og våre medstudenter har fått en spennende erfaring med det å bygge broer, fremtidens skole eller lego-roboter. Mange hadde en ekstra gnist som vitnet om at det å konstruere var kjekt å jobbe med, og det er den gnisten man som lærer bør kunne få vekket opp i elever for så å ta vare på og videreutvikle gnisten til elevene er gamle nok til å selv realisere den.

Dette var også mitt ønske når vi reiste ut til elevene på praksisdagen. Elevene fikk en innføring i brukonstruksjoner gjennom dialog, bilder og forklaring. Med bakgrunn i fra innføringen som vi fikk første dagen så skulle elevene bygge en fagverkbro med cocktailpinner, erter og plastelina. På grunn av mangel på erter så tok vi i bruk plastelina, men det vi ikke hadde tatt hensyn til var at når plastelinaen blir mye knadd på så blir den ganske så myk. Så myk at den ikke ville holde sammen konstruksjonene. Dette første til at fortvilte elever så på at sine broer raste sammen. I denne situasjonen fikk vi virkelig prøvd oss som lærere igjennom veiledning, oppmuntring og det å lytte til elevene.

Dagen utspilte seg litt kaotisk, men jeg synes ikke det var så dumt. Jeg tror at på grunn av friheten som vi lå til rette for så fikk elevenes fantasi i større grad slå blomst enn i en mer bundet setting der vi som lærere går rundt med en hevet pekefinger.

Mot slutten av dagen spurte vi elevene om de hadde hatt en kjekk dag, og vi fikk et rungende ”JA” tilbake.

Gjennom dette prosjektet har gruppearbeid stått i fokus. Gjennom gruppearbeid må elevene arbeide sammen og ta hensyn til de andre som de er i gruppe med, og man får trening i å ligge frem noe på gruppens vegne gjennom presentasjon. Alle må bidra til at alle forstår et emne bedre og man får erfaring med å fordele ansvar og selv å ta ansvar for oppgavene.

Vi har fått gått inn i elevenes sted gjennom dette prosjektet ved å selv være i et prosessorientert gruppearbeid som fører til et produkt som skal vises frem for andre.

Jeg har lært mye med å være med å bygge modellen. Ved først å få en innføring så hadde jeg en bakgrunn med kunnskap når jeg skulle begynne å konstruere. Men det var gjennom å lage modellen at jeg virkelig forstod alt som hadde blitt sagt. I dette tilfellet sier jeg meg enig med John Dewey som la frem teorien om ”learning by doing”. Men broa i seg selv ser jeg ikke på som hovedfokuset i dette prosjektet. Det er vel heller settingen rundt som jeg bør ta læring av. Gruppearbeid som læringsmetode, se viktigheten i å sette seg inn i et emne man ikke kan noe om for så å kunne gi den nyervervede kunnskapen videre til elevene så de får et variert kunnskapsområde og det å være fleksibel i min samhandling med mennesker siden ting ikke alltid utspiller seg etter planen.

Lærere skal kunne ligge til rette for barns læring og utfoldelse. Når elevene blir eldre så har de mange viktige valg å ta og et av dem er hva de skal utdanne seg til. Det er viktig at elevene på et tidlig stadie får et variert innblikk i forskjellige områder som de kan tenke seg å jobbe innenfor. Som lærer skal man utruste elevene for fremtiden. Finnes det da noe viktigere enn å inspirere elevene til hva de ønsker å bli?