mandag 23. februar 2009

Et sunt selvbilde som grunnlag for det man gjør


Jeg har valgt å basere dette blogginnlegget på selvbilde / selvtillit og viktigheten ved å bygge oppunder elevens selvbilde i skolen.


Selvbilde er den oppfatningen du har om deg selv. Men våre menneskelige følelser er veldig kompliserte, så det å sitte en definisjon på selvbilde kan være svært vanskelig. Grunnen til dette er man kan ha et godt selvbilde i en sammenheng og et dårlig selvbilde i en annen.

Men slik jeg oppfatter et godt og sunt selvbilde er å kunne stole på og respektere deg selv akkurat som den personen du er. Det er viktig å innse og akseptere at man er flink til noe, samtidig som man ikke er så flink til noe annet.


Læreplanen ligger vekt på at elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurdere konsekvenser av, og tar ansvaret for egne handlinger. Og man skal gjennom skolegangen bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter. Opplæringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv.

Etter min mening er dette noe som bygges på et sunt selvbilde, og hvilket selvbilde man har er av stor betydning. Det er nært knyttet til motivasjon og livskvalitet. Har man høy tillit til seg selv og tror at man kan mestre oppgaver, så legger man mer krefter ned i å faktisk klare oppgavene. Dette fører til en større sjanse for å faktisk klare det man setter seg fore, og man skaper en større positiv holdning til ens egen mestringsevne. Har man derimot lav tillit til seg selv, fungerer det ofte motsatt. Man ligger ikke så mye krefter ned i oppgavene for man tror uansett at man ikke vil klare noe. Dette minsker sjansene for å lykkes for man får bekreftet at man ikke klarer det.


Så hvordan skal vi som lærere være med å bidra til et balansert og sunt selvbilde?

En faktor som jeg tror er veldig viktig er først å fremst å skape et tillitsforhold mellom deg og elevene. Man trenger å kjenne sine elever. Selvbildet blir først og fremst formet av de som står oss nærmest, de signifikante andre. Det er de nærmeste som gleder oss mest, men er også de som smerter oss mest.

Noe som jeg mener har stor innvirkning på hvordan ens selvbilde er/blir formet er bekreftelse og egne erfaringer med mestring. Når lærere skal gi ros, så si hvorfor man roser eleven. I stedet for å bare si ”kjempeflott”, så kommenter det som faktisk er kjempeflott. Og sammen med at man forklarer hva som er feil, bør man også fortelle hva man kan gjøre istedenfor. Gi heller spesifikk ros i stedet for generell ros. Jo bedre man kjenner eleven og har et godt forhold, så kan man gi mer direkte kritikk. Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg tåler lite kritikk fra mennesker jeg opplever ikke liker meg, og tåler mer i fra de jeg vet liker meg.

Det er viktig at eleven får et realistisk selvbilde. Det er ikke ganglig for eleven at lærerne skryter hemningsløst, det kan føre til at eleven får en urealistisk oppfatning av seg selv.


Når man snakker om dårlig selvbilde så tenker man som oftest automatisk på den stille eleven som aldri tør å prøve seg på noe for man tror uansett at man ikke får det til. Men her en dag satt jeg å fulgte med på opptaksprøvene for å være med i idol. Det er virkelig mange som melder seg på som har et alvorlig tilfelle av urealistisk selvoppfatning og som ikke har selvkritiske evner. Idol er ute etter å løfte opp de som virkelig har et talent innenfor sang og musikk, men noen som prøver seg er jo rett og slett tonedøv, og for å være i stand til å melde seg på Idol må man ha en tro på at man har talent. Dette tror jeg er mennesker som har fått mye skryt opp i gjennom tidene, men lite konstruktiv kritikk. De har ikke selvinnsikt i hva de faktisk kan og ikke kan.

For lærere og egentlig alle og enhver, så kan det være vanskelig å gi kritikk for man opplever at man kan såre den andre parten. Men jeg tror det er med på å gi et sunnere selvbilde i etterkant. Man trenger både positiv og negativ tilbakemelding for å gå fremover, vi trenger å vite hva som kan gjørest bedre.

For mye kritikk og mangel på imøtekommenhet eller masse ubegrunnet ros, fører til at man får et ubalansert og urealistisk selvbilde.

Derfor liker jeg også tanken med "to stjerner og et ønske", der det blir skapt en fin balansegang mellom det å gi positiv og konstruktiv tilbakemelding.



På bakgrunn av dette tenker jeg at et det er et balansert og realistisk selvbilde man bør strekke seg etter. Som lærere skal vi være med på å gi elevene tro på sine egne evner og gi elevene mestringserfaringer. Det er viktig for elevenes motivasjon at de har et sunt selvbilde som grunnlag.

Jeg tror ikke at det er en lett oppgave, men jeg er absolutt sikker på at det vil øke elevenes livskvalitet ved å ha et sunt selvbilde og tillit til seg selv.






4 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Silje :)

Eg må først seie at eg e heilt imponert over kor bra innlegget ditt var, langt og fyldig. Noko som igjen viser at du har satt deg godt inn i dette med sjølvbilete.

Det at du set fokus på å ha eit sundt og realistisk sjølvbiltete likte eg særs godt, for det er mange fallgruver med å ha eit godt sjølvbilete. Sjølv om ein ofte berre høyerer om at det er viktig å ha eit godt sjølvbilete (LES: ikkje dårlig). Visst me skal sjå dette i skulesamanheng og ikkje Idolsamanheng (Fantastisk bra eksempel forresten) så kan vel det føra til at elevane vert umotiverte fordi dei teng ikkje gjera oppgåvane dei får tildelt, fordi dei "kan det alt" og er "for gode for oppgåvene".

Så til ønske, og her syns eg ikkje du har gjort det lett for meg... ;)

Eg kunne kanskje tenkt meg litt meir om korleis ein kan auke sjølvbilete til elevar med lavt/dårleg sjølvbilete, slik at også desse kan få eit realistisk sjølvbilete.

Steinar sa...

Innlegget ditt har et fint fokus på selvbilde, og begge bildene illustrerer godt det du skriver om!

Spesielt liker jeg det du skriver om Mead og hans signifikante andre. Det er klart at vi som lærerer bør opptre på en slik måte at vi blir nettopp det, signifikante andre for elevene. Først da har vi virkelig påvirkninskraft.

Utfordringen til deg blir da om du kan konkretisere hvordan du ser for deg at du bør opptre/hva du bør gjøre for å oppnå å bli en signifikant annen for elevene dine?

Silje sa...

Tusen takk til dykk begge for positiv tilbakemelding og gode ord, det setter eg pris på.

Dei to spørsmåla som dykk stiller syns eg går litt inn i kvarandre. Korleis bli ein signifikant andre for elevane og korleis vera med å bidra til at elevane får eit realistisk sjølvbilete.
Dette er noko som eg egentlig kunne tenkt meg svar på sjølv for det er ikkje eit lett tema, men eg synest at det er eit viktig tema.

Det er viktig at man får eit fortrolig forhold til elevane og for å få eit forhold der man stoler på kvarandre, så må man bruke tid på kvarandre. Dette trur eg ikkje alltid er lett, særlig i klasser der det er 1 lærar og opptil 25-30 elevar. Det er vanskeleg å sitte seg ned å snakke med ein enkelt elev når man har 20 andre som lager baluba rundtomkring.

Og korleis man kan vera med å gje eit realistisk sjølvbilete! Eg trur iallefall vi som lærerer må være ærlig i våre tilbakemeldingar. Ligge vekt på det som Faktisk er bra, men også trekke fram det som kan bli bedre.

Steinar sa...

Å ver villig til å bruke tid er heilt sikkert ein bra stad å starte. Set ein ikkje av tid, kan ein berre gløyme å bli kjent med nokon som helst.............