Elevsamtalen

Helt tilfeldig så snublet eg over en artikkel på nettet (følg link lenger nede på siden) som stiller spørsmålet ”hva er problematferd?” og årsaker til en problematisk atferd.Noen av utsagnene fra denne siden synes jeg går bra inn i temaet om elevsamtalen.

”Atferdsproblemer i skolen er elevatferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger. Atferden hemmer undervisnings- og læringsaktiviteter og dermed også elevenes læring og utvikling, og den vanskeliggjør positiv samhandling med andre.”

”Elevers problematiske atferd kan være en reaksjon på det miljøet de møter på skolen. Eksempler på risikofaktorer kan være: skolen gir ikke et tilpasset undervisningsopplegg eller miljøtilbud, skolens forventninger er enten for høye eller lave, lærerne reagerer ulikt og feil på elevenes atferd, for lite belønning av positiv atferd og for stor vekt på kortsiktige løsninger på atferdsproblemene.”

Elever med atferdsproblemer er vel noe vi alle som har vært gjennom skolegangen har kjennskap til. Og vi som også har fått prøvd oss fra andre side av kateteret har et innblikk i hvor vanskelig det kan være å vite hvordan man skal håndtere disse elevene.

Jeg tror at et av de viktigste tiltakene for å løse konflikter og for å skape gode læringsmuligheter er å finne i samtalen. Med samtalen så mener jeg ikke bare elevsamtalen, men jevnt over de samtalene som man har med elevene gjennom hele skoleåret. Som elev selv så følte jeg at jeg fikk et større utbytte av de vanlige samtalene som fikk utvikle seg naturlig, i forhold til den fastsatte og godt planlagte elevsamtalen. For noen av de lærerne jeg har hatt opp gjennom tidene var elevsamtalen noe som skulle bli gjort ordentlig og derfor stilte læreren opp godt forberet, med penn og papir og en hel haug med ferdiglagte spørsmål. Dette førte til at jeg var tilskuer til min egen elevsamtale, der jeg svarte på noen spørsmål for så resten av tiden satt og så på at læreren skrev på et papir. For meg er ikke dette en godt brukt mulighet til å bli kjent med eleven. Hvis man ønsker å ta opp eller å ha fokus på alvorlige temaer, som eksempelvis mobbing, så tror jeg det er viktig å ikke haste av gårde, men la elevene få tid til å tenke og fortelle selv. Gjennom å få eleven selv til å begynne å snakke, og få tunga på gli, så kan man få tilgang til elevenes egne livsfortellinger. Og er man da som lærer observant så kan man få innsikt i en elevs virkelighetsbeskrivelse som er grunnlaget for de holdningene han har til skole, lærere og medelever.

Samtale med eleven bør være med på å aktivere refleksjon og bevisstgjøre eleven på sine egne handlinger. Dette tror jeg ikke kan bli gjort gjennom et kryssforhør. Samtalen bør ha en dialogisk karakter hvor læreren ser og hører eleven. Jeg tror også at etter en dialog så bør det komme en handling. Hvis en lærer sier at noe skal bli gjort og at noe skal bli annerledes etter samtalen, så bør noe skje. Det er ikke lett å vite hva man skal ta tak i, og hvordan man skal gjøre det, men jeg synes at elevene som tør å åpne seg for noen andre om sin vanskelige situasjon bør få kunne se en positiv reaksjon, i alle fall hvis det har blitt lovet dem av læreren.

Mye godt kan komme ut av en fastsatt elevsamtale, for eksempel i forhold til å forebygge og håndtere problematferd, men jeg tror også at man som lærer på gi seg tid til de spontane samtalene. Samtaler som lærere har med elevene sine viser ikke bare til kvaliteten på relasjonen, men de viser til om det i hele tatt er en relasjon.

Jeg ønsker virkelig å kunne komme med gode råd og løsninger om hvordan man kan komme nært innpå noen som man ser har det vondt, men gode råd er dyre og løsninger er ikke alltid lette å finne. Den læreren som til slutt greide å få meg ut av skallet mitt, var den læreren som brukte si tid på meg og var tålmodig. I motsetning til mange andre lærere så satt hun der taus i stedet for å fare frem, og gjennom dette fikk jeg ro nok til å komme med min egen historie.

Linken til forebygging.no/skole
http://skole.forebygging.no/side.asp?sideid=375