Tilbakemelding

De siste ukene har det vært mye snakk om vurdering, og alt dette snakket gjorde meg veldig nysgjerrig på hvilke tilbakemeldinger jeg fikk i mi tid på barneskoletrinnet. Denne nysgjerrigheten førte meg til slutt opp på loftet hjemme hos mine foreldre, for å finne mine gamle skolebøker. Jeg fant en stappfull kasse.

Jeg begynte sakte, men sikkert å gå igjennom de fleste av bøkene og la raskt merke til at det var de samme kommentarene som gikk igjen og igjen. ”Flott! Bra! Godt jobba! Her har du vært litt hastig! Du kan gjøre bedre enn dette!” Jeg har fått mange forskjellige tilbakemeldinger på ting jeg har gjort opp i gjennom tidene, men tilbakemeldingen overskrider om oftest ikke mer enn en linje. Vi hadde selvfølgelig også elev- og foreldre samtaler, men de samtalene hadde vi ikke så ofte, men jeg mener at man må ha en kontinuerlig bruk av tilbakemelding gjennom hele året.

Hvilken informasjon får jeg vel egentlig ut av et ”Bra!”?

I pedagogikkundervisningen har det blitt lagt frem ulike metoder for vurdering, og da særlig med vekt på ”to stjerner og et ønske”. De to stjernene står for positiv tilbakemelding som skaper motivasjon og økt selvtillit, men det er også veldig viktig med et ønske altså noe som eleven har å strekke seg etter. Jeg synes at ”to stjerner og et ønske” er en bra måte å vurdere på, for vurderingsmetoden balanserer mellom både positiv og konstruktiv tilbakemelding. Jeg mener at vi har blitt ganske hårsår i dette samfunnet som vi lever i, og vi takler ikke så godt tilbakemeldinger som ikke anses å være positive. Men det blir jo heilt feil å leve på denne måten! Vi trenger konstruktive tilbakemeldinger som ”presser” oss fremover. Det er så alt for lett å ta til takke med et ”Bra!” i oppgaveboka, men da ender vi opp med å stå på stedet hvil eller å stagnere. Og for meg er stagnasjon ikke ønskelig. Vi trenger å ha et mål å gå etter og vi trenger ofte hjelp til å nå disse målene og for å se hvor vi står i forhold til målene. Man må også få vite HVA man gjør bra sammen med det som ikke er så bra. Gjennom dette vil vi oppnå mer og få muligheten til å strekke oss lenger. Det blir i større grad skapt en kontinuitet i arbeidet til elevene.

Men dette kan jo høres veldig lett ut å bare dele ut positive og konstruktive tilbakemeldinger, men det er det ikke alltid. Vi studenter får prøvd oss på denne vurderingsmetoden når vi skal kommentere hverandres blogginnlegg, og for meg er det ikke alltid enkelt. Som oftest føler jeg at jeg egentlig ikke har kompetanse til å vurdere mine med studenter sitt arbeid, men jeg merker at jeg får et mye større læringsutbytte ved å få to stjerner og et ønske i tilbakemeldingene mine.

Så hva fikk jeg egentlig ut av tilbakemeldingen ”Bra!” når jeg gikk på barneskolen? Egentlig veldig lite. Mamma ble fornøyd når hun så tilbakemeldingen, og så var det bare å kleise igjen boka og løpe å leke. Og hva så med tilbakemeldingen ”du kan gjøre bedre enn dette Silje!”? vel, det fikk vel heller ikke så mye konsekvenser. Mamma rynket litt på nesen og jeg lovet å gjøre bedre neste gang, og så var det bare å kleise igjen boka og løpe å leke.

Vurdering er en grunnleggende del av alle læreres arbeid, og jeg tror vi trenger å være bevisst på hvordan man gir tilbakemeldinger. Men det er ikke til å skjule at en tilbakemelding, om den så er konstruktiv, så kan den såre. Derfor er det viktig å tenke gjennom hva man ønsker å formidle når man gir tilbakemeldinger. Alle synes vel i begynnelsen at noen tilbakemeldinger kan føles som et spark i magen, men jeg tror at man kan lære å akseptere tilbakemeldinger som et hjelpemiddel og ikke som et personangrep.

Men jeg holder jevnt og trutt fast på at vi trenger både positive tilbakemeldinger om konkrete ting som man har gjort bra, og et forslag til hva man kan gjøre bedre.