torsdag 25. september 2008

Mitt forhold til noen av grunnsyna

Det er ingen av grunnsyna som umiddelbart lyser mot meg som en filosofi som kan ligge til grunne for mine handlinger. Men det er derimot forskjellige element av hver som eg kan sei meg enig i.

Behaviorismen legger vekt på at mennesket kan stimuleres for så å utgi en respons. På denne måten kan man forme et menneskes atferd gjennom stimulus og respons. Det kraftigste virkemiddelet er straff og belønning. At man kan forme et menneske ut i fra hva det blir påvirket d synes eg er en litt skremmende tanke. Men når eg tenker den tanken litt lenger er dette noe eg selv har fått oppleve og som eg fører videre til mine tantebarn. Ett eksempel er hvis minstenevøen min ikke vil spise opp middagen så kan eg lokke han med en sjokoladebelønning etter at all maten er komt ned i magen. Og hvis middagen ikke blir spist opp, blir han straffet med å ikke få sjokoladen. Dette er helt hverdagslige ting som baserer seg på hvordan man kan bli formet av å ønske å oppnå belønning eller å unngå å bli straffet.

Men som det nevnes i den klassiske behaviorismen så blir mennesket sett på som noe mekanisk og reaktivt, et robotlignende vesen. Et objekt som kan manipuleres. Dette er noe eg tar avstand fra siden eg legger vekt på menneskets indre liv med dets tanker og følelser. Her kan man da trekke inn humanistisk psykologi der mennesket i sin helhet er i sentrum. Mennesket som et subjekt som handler selv. Man er ikke bare opptatt av hvordan man opptrer i det ytre, men prøver å forstå et menneskes indre vesen. Mennesket ønsker å realisere seg selv i høyere grad enn bare å flykta fra straff og søke belønning.

Behaviorismen ser på at mennesket blir styrt utenfra. Derfor ligges det stor vekt på miljøet rundt som noe som former hver enkelt. Hvis en elev gjør det dårlig på skolen, skyldes det på et dårlig miljø. Innenfor et fenomologistisk perspektiv eller humanistisk psykologi vil man se på hvordan en person selv ser på verden rundt seg. Miljøet kan være med å påvirke, men det er ikke avgjørende for ens handlinger. Det er menneskets viljestyrke som ligger til grunne for handlingene. Som Imsen nevner i sin bok ”det avgjørende er ikke hvordan man har det, men tar det”. Videre kan man se på psykoanalysen der det medfødte har en sentral plass. Det er ubevisste medfødte innstinker som sier mye av menneskets atferd, altså biologi og arv.


Det er vanskelig å si hvilket syn eg lener meg mot siden teorier som med første øyekast kan virke som de er kontraster mot hverandre, kan ha aspekter ved seg som er temmelig like. Eg synes at synene er så komplekse at det gjør det vanskelig å tilnærme. Eg trenger litt mer bakgrunnskunnskap om de enkelte synene. Det er vanskelig å tilpasse mine egne tanker å meininger til ett enkelt syn for eg finner ting eg er enig og uenig med i hvert enkelt syn.


3 kommentarer:

Anders sin pedagogikkblogg sa...

Det er mye forskjellig å ta stilling, Silje, det er helt sikkert! Du sier noe om straff og belønning, hvordan det er effektivt i sine tilfelle, jeg er enig. Det største systemet vi har som er skapt av behavioristisk tankmåte, er karaktersystemet. Tenkt på det? Her må eleven prestere for god karakter, således får en straff, dårlig karakter hvis det jobbes lite. Samtidig kan vi måle, kontrollere og undersøke med dette systemet. Rimelig behavioristisk spør du meg!

Steinar sa...

Heilt einig i at det kan vere vanskeleg å ta stilling til kva for eit pedagogisk grunnsyn ein på bakgrunn av relativt liten erfaring.

Men, perspektiva du trekkjer fram, vil heilt sikkert vere til god hjelp, saman med tid og praktisk erfaring, å utvikle eit personleg grunnsyn. Kor trur du i dag at du føler deg mest "heime", i den tradisjonalistiske eller den progressive retninga? Og kvifor det?

Silje sa...

Hvis eg no absolutt må velga eit så blir det vel det humanistiske. For meg er både det indre og dei ytre mennesket viktig.